tirsdag 6. desember 2011

Schlieffenplanen

Schlieffenplanen under første verdenskrig

Problemstilling: Hvordan fungerte Schlieffenplanen, hva gikk den ut på, hvordan endte det, hva kunne blitt gjort annerledes?
Alfred von Schlieffen ble født i Berlin den 28. februar 1833, han døde 4. januar 1913. Han var sjef for den tyske generalstaben fra 1891 til 1905. Han gikk tidlig inn i det militære og avanserte fort. Allerede som 30-åring, kom han inn i generalstaben. Han er mest kjent for Schlieffenplanen som ble utarbeidet i 1905, i forkant av første verdenskrig.

Schlieffenplanen var en taktisk plan som gikk ut på å beseire Frankrike og Russland. Videre var planen at tyskerne skulle beseire Frankrike før Russland rakk å mobilisere, dermed kunne de sette alle kreftene inn på østfronten. Grunnen til denne planen var at Tyskalnd 1. august 1914 erklærte krig mot Russland, problemet med dette var at Russland, Frankrike og Storbritannia var i allianse. Hvis Tyskland nå hadde gått løs på Russland, ville dette blitt en tofrontskrig, med Tyskland i midten og Russland og Frankrike på hver sin side. Derfor erklærte Tyskland krig mot Frankrike den 3. august 1914.
I 1914 etter krigserklæringene blir Schlieffenplanen satt til live av den tyske generalstab sjefen Helmuth Johannes Ludwig von Moltke, tysklands hær som består av flere arméer (en armé består av flere tusen soldater), går da til angrep på Frankrike. Ifølge Schlieffenplanen skal de tyske arméene angripe gjennom Belgia, med sin sterke høyreflanke, denne flanken skulle gå gjennom Belgia, deretter komme seg rundt og angripe Paris fra vest. Tyskerne møtte motstand ved Liège og Namur, i Belgia, disse to festningene voktet elven Meuse. De belgiske forsvarene kjempet bra i starten, men etter kort tid kom tyskernes Krupps nye 42cm haubits, som er tanks liknende kanon som skyter granater. Etter få dager kapitulerte forsvarene ved Liège og Namur. Tyskland rykket nå videre innover mot Paris.

På det samme tidspunktet angriper Frankrike områdene Alsace-Lorraine som de hadde tapt under den fransk-preussiske krig i 1870-71. Tyskerne var for sterke og franskmennene måtte trekke seg tilbake. Den franske hæren som var under kommando av Joseph Joffre hadde lagt opp til å følge “Plan XVII” (Plan 17). Det som nå skjer er at Tyskland går gjennom Belgia i retning Paris, imens Frankrike i ledelse av Joseph Joffre rykker nærmere Tyskland med sin “Plan XVII”. Det åpnes nå større luker mellom de tyske arméene ettersom de får større plass. Grunnen til at disse store områdene ble åpnet var at franskmennene ikke trodde tyskerne skulle angripe gjennom Belgia, franskmennene flyttet derfor fire av fem arméer fremover for å ta over områdene Alsace-Lorraine, som var et av hovedmålene med “Plan XVII”. En armé sto altså igjen på nord-fronten til forsvar. Grunnen til at franskmennene ikke trodde tyskerne skulle angripe gjennom Belgia var fordi Belgia hadde en avtale med Storbritannia om at hvis en av dem ble angrepet skulle det andre landet hjelpe til, så samme dag som Tyskland går til angrep i Belgia, erklærer Storbritannia krig mot Tyskland.

Den franske generalen Joseph Joffre ser hva som skjer nordpå, han beordrer en retrett og prøver å samle tropper til forsvar mot det tyske angrep som går gjennom Belgia. Tyskland bestemte seg nå for å sette inn nådestøtet. Første arméen skulle gå vest for Paris, 2. armé skulle gå rett på og 3. armé fra øst. De resterende arméene skulle trekke seg mot vest for den store luken som skulle oppstå. Det som nå skjedde var at den franske 5. armé får stoppet tysklands 2. armé. Dette fører til en stopp, men nå ser tysklands 1. armé med general von Kluck i ledelsen at det var muligheten til å angripe den franske 5. armé i flanken. Disse skulle angripe fra vest, men går nå på den franske 5. armé, dette er blitt godkjent av generalstab sjef Moltke. Dette førte til en stor luke mellom den tyske 1. og 2. armé. Og nå som Storbritannia hadde kommet på banen kunne de, det britiske ekspedisjonskorpset (BEF), trave midt i mellom med fri vei til Marne. Her hadde franskmennene greid å mobilisere noen tropper og lå nå klare. Schlieffenplanen endte med Slaget om Marne, tyskerne ble stoppet og krigen utviklet seg til en stillestående skyttergravskrig.

Grunnen til at Schlieffenplanen ikke fungerte som den skulle var mest på grunn av disse faktorene: Den belgiske hæren greide å gjøre større motstand enn beregnet og den tyske fremrykningen ble forsinket med totalt en måned. De tyske generalene trodde ikke Storbritannia ville blande seg inn i krigen på den måten de gjorde, ved å sende BEF som ble en avgjørende brikke ved Slaget ved Marne. Det var både fryktet for et sterkt Tyskland som herjet i Europa og det at de angrep Belgia som ble den utløsende faktoren for at de ble med. Selv om store deler av BEF frakk seg tilbake i august 1914, gjorde det at tyskerne måtte omrokere på planen, noe som igjen ledet til slaget ved Marne.

Tyskerne trodde ikke russerne greide å mobilisere sine tropper så fort som de gjorde. Dette kom overraskende på dem. Hele den russiske mobiliseringen gikk fortere enn tyskerne hadde forventet. Tyskerne måtte nå flytte tropper fra Vestfronten til Østfronten, noe som førte til at de ble svakere på Vestfronten. Noe som senere viser seg at ikke var nødvendig ettersom at den tyske hæren på Østfronten greide å stoppe de russiske styrkene ved Slaget ved Tannenberg i Øst-Preussen.

Da Joseph Jeffre merket den tyske fremrykningen i nord, greide han å reagere fortere en den tyske hæren hadde trodd, han greide å flytte store tropper fra “Plan XVII” som gikk veldig dårlig og bruke disse styrke i forsvaret av Paris. Grunnen til at han fikk flyttet disse så fort var de godt utbygde jernbanen. Da tyskerne nærmet seg Paris, lå allerede mange soldater og ventet. Det faktum at noen av landet som Italia og Romania byttet side underveis var også en faktor som var med på å felle Schlieffenplanen, i planen hadde han regnet med at Italia og Romania skulle støtte Tyskland, noe de ikke gjorde når alt kom til alt.

Mange steder gikk de tyske fremrykningene så fort at mattransporten ikke greide å holde følge, det at flere av hestene som berte maten døde på grunn av underernæring gjorde ikke saken noe bedre. Det endte til slutt med at mattransporten brøt helt sammen og soldatene måtte leve av det de fant. Franskmennene greide også å forstyrre radiokommunikasjonen til tyskerne, dette og mattransporten som ikke fungerte ble meget frustrerende for soldatene.

Schlieffenplanen så altså ut til å gå bra i starten, men på grunn av flere utløsende faktoren så greide den ikke å fullføre løpet. Nå skal jeg se på hva tyskerne kunne gjort annerledes, for at det kanskje skulle fungert. Det å gå gjennom Belgia, som var et nøytralt land og som hadde denne avtalen med Storbritannia, var på en side lurt en annen side ikke lurt. Totalt sett mener jeg de burde funnet en annen måte å komme seg rundt til vestsiden av Paris på. Da hadde de holdt Storbritannia og BEF utenfor. Det at Russland mobiliserte såpass fort kunne de ikke gjøre så mye med, men de kunne knytte sterke bånd til Italia og Romania, slik at de kunne kommet støttende inn på Østfronten. Da hadde de også slått to fluer i en smekk. Det som også ville vært lurt i utgangspunktet for Tyskland var å få noen til å sabotere Frankrikes infrastruktur. Dermed ville ikke franskmennene greid å komme seg så fort tilbake og kommunikasjonen ville vært dårligere for dem. Når det gjelder mattransporten burde noen sørget for å mate hestene bedre, det er en ting som ikke burde hent i det hele tatt.

Til slutt vil jeg si at etter å ha godt mer i dybden på dette temaet, mener jeg Alfred von Schlieffen hadde en veldig god plan, men det hjelper ikke å sitte med to ess på hånd når motstanderen har trippel konge. (Med dette mener jeg at han hadde ikke marginene på sin side, fordi jeg tror det kunne gått.)


Sekundærlitteratur:
Bok: Første Verdenskrig av Allen Lane, Gyldendal 2007
Bok: Historie boka for vg3.
Bok: Verdenshistorie i årstall av Nils Petter Thuesen, Orion Forlag AS 2002.
http://no.wikipedia.org/wiki/Schlieffenplanen
http://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_generalstab
http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Marne
http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9500301
http://no.wikipedia.org/wiki/Vestfronten_(f%C3%B8rste_verdenskrig)
http://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Graf_von_Schlieffen
http://no.wikipedia.org/wiki/Knipetangsman%C3%B8ver
http://www.snl.no/Meurthe

søndag 3. april 2011

Problemstilling til 2.verdenskrig oppgave

Hvilke konsekvenser fikk Norge etter Altmark-affæren februar 1940?

onsdag 9. mars 2011

Arbeidsoppgave 11, gruppe 4: Lisa, Trine og Haakon

I denne oppgaven skal vi drøfte påstanden om omtalen av andre verdenskrig bør kuttes kraftig ned i skolens undervisning.

I dagens samfunn er verden mye mer globalisert og vi har et mye mer internasjonalt syn på verden. I dag blir ofte første verdenskrig, mellomkrigstiden, andre verdenskrig og den kalde krigen satt i sammenheng. Undervisning om andre verdenskrig kan bidra til å skape både positive og negative holdninger.

Vi mener at spørsmålet er hvor mye krigshistorie det skal være rom for i historieundervisningen. På ungdomsskolen er mye av undervisningen om andre verdenskrig veldig faktabasert, på videregående begynner man å gå mye mer i dybden og ser på årsaker til at krigen startet og konsekvenser av krigen. 10 % av lærerboka på videregående har et kapittel som heter “Andre verdenskrig”, samtidig er det omtrent 40 % av boka som omhandler temaer rundt krigen.

Argumenter for å kutte ned på undervisningen av andre verdenskrig er at vi bør lære mer om det som skjer i dagens samfunn, enn å bruke store deler av undervisningen på tidligere kriger. Vi bør heller fokusere på kriger og konflikter i dag. Dersom man hadde fulgt media i dag hadde man lært om dagsaktuelle hendelser i samfunnet. Et eksempel på dette er konflikten i Libya med diktatoren Muammar Muhammad al-Gaddafi. Folket i landet kjemper for demokrati, mens diktatoren ikke vil gå av. Når vi ser en slik situasjon kan vi tenke oss at diktatoren selv har fått flere av sine ideer fra tidligere diktatorer og ledere.

Historieundervisningen kan som sagt bidra på positive måter ved at man får en dypere forståelse for menneskers tanker, handlinger og liv i ulike kulturer og tidsepoker. Ved å lære om andre verdenskrig kan man få en økt forståelse om sin egen samtid og lære av feil som har blitt gjort.

I dag lærer vi om forskjellige ideologier. Vi blir likevel farget av vårt eget samfunn, og lærer at visse ideologier ikke stemmer med for eksempel menneskerettighetene. Mange politikere i Kina mislikte at Liu Xiaobo fikk nobels fredspris i 2010. Kina er et diktatur og grunnideologien i landet er kommunistisk. Liu Xiaobo er en sterk talsmann for at grunnleggende menneskerettigheter også skal gjelde i Kina, og i 2009 ble han dømt til elleve års fengsel og to års tap av politiske rettigheter for “oppfordring til undergraving av statens makt”.

Tiltak vi har gjort i dagens samfunn for å motarbeide nazisme blant unge er å arrangere Polenturer, som har vært en del av undervisningsopplegget. Noen elever reiser med hvite busser for å besøke konsentrasjonsleirer og se hvordan det var med deres egne øyne. Forhåpentligvis skaper dette holdninger blant unge og man lærer at krig er galt. Tiltaket er ikke like lett å få til.

Vi mener at det er viktig å ha med historie i undervisningen fordi vi ser hva som har skjedd og hvor det har skjedd, og hvordan mennesker og land har oppført seg før i tiden. I følge læreplanen skal historiefaget bidra til å øke forståelsen for sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid. Dermed kan vi i dag lære av andres erfaringer og skape holdninger og trekke oss bort ifra negative ideologier, som for eksempel nazisme. (fascisme og kommunisme. )

mandag 31. januar 2011

Tøm teksten s. 104

10. Sigmund Freuds teorier får betydning for forfatternes framstilling av litterære personer. Personene har gjerne en rasjonell og en kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten. Det ble også større fokus på barnet, siden barndommen former personligheten.

11. Det som skiller 30-tallsromanene fra romanene på tidlig 1900-tallet er at 30-tallsromanene fokuserer mer på enkeltindividet og skriver det som blir kalt psykologiske romaner.

12. En av forfatterne som skrev på 1930-tallet var Sigurd Hoel han skrev “Veien til verdens ende” (1933) og “En dag i oktober” (1931).

13. “Stream of consciousness” (bevissthetsstrømteknikk) er en teknikk utviklet av Virginia Woolf og James Joyce, den går ut på at man skal kunne gjengi inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten.

14. Virginia Woolf (født 25. januar 1882, død 28. mars 1941) var en engelsk forfatter, litterturkritiker, essayist og feministisk tenker. Hun var en viktig del av Bloomsbury-kretsen i London i mellomkrigstiden. Hos disse kunstnerne var Freud og hans teorier om psykoanalysen viktig. Hun skrev blant annet Mrs. Dalloway (1925) og To the Lighthouse (1927).

15. a. Ordet Kafkas uttrykker angst og fremmedfølelse.
b. Kafkas tekster uttrykker angst og fremmedfølelse.

16. a. Ernest Hermingways still er knapp og nøktern. Han framstilte tekstene sine som scenisk, med mye dialoger…. Også glemte jeg boken på skolen så jeg rakk ikke mer.

søndag 30. januar 2011

Fascisme

1. Det er vanskelig å si noe konkret om kjennetegn ved fascismen som ideologi fordi den ikke er knyttet til noen spesielle verdier, den gir heller ikke utrykk for hvordan den mener samfunnet skal forstås. Den legger sterk vekt på nasjonens betydning som enhet, på et autoritært, førerbasert styre innad og en imperialistisk holdning utad. Med andre ord, alt det som nazismen sto for, bare at nazismen var mer ekstrem. Det som er med disse ideologiene er at de anser demokrati og parlamentarisme som noe negativt, de bygger derfor opp et diktatur i stedet, etter “fører-prinsippet”. Fører-prinsippet går ut på at det skal være en sterk leder som styrer alle under seg. Hvert enkelt individ har ikke noen verdi ifølge slik tankegang, men samlet sett har de stor verdi.

2. Hovedforskjellene på den italienske fascismen og tyske nazismen er som nevnt tidligere at nazismen er en mye mer ekstrem utgave av fascismen. Nazismen er også langt mer rasistisk, dette er et meget relevant punkt, når det er snakk om at fascismen lever i dag. Det som ble en av de avgjørende faktorene for at nazismen ble såpass mye sterkere er Hitler som person, Hitlers sterke personlighet og hans tanker om antisemittisme var avgjørende. Jeg mener at han fikk forholdene ganske godt lagt til rette, med dette mener jeg at den tyske nasjonen ikke var vanskelig å manipulere ettersom at de følte seg såpass tråkket på etter oppgjøret fra første verdenskrig.


3. Hitler kom til makten på lovlig vis. Noe av det som gjorde veien til Hitler litt lettere var at kommunistene og sosialdemokratene brukte mye tid til å kjempe mot hverandre og la liten merke til det voksende nazi partiet NSDAP. 10. april 1932 stilte Hitler til valg som rikspresident, men fikk bare 36,8 % av stemmene. Han ble derfor ikke valgt. Men partiet hans fortsatte å vokse de gikk fra 18,3 % i 1930 til 43,9 % i 1933, i 1933 fikk de støtte av det reaksjonære partiet DNVP, med Hitlers 43,9% og DNVPs 8% hadde de totalt 51,9% og de fikk dermed en flertallsregjering, som gjorde at Hitler kunne få igjennom de forslagene han ville. Så 23. mars 1933 innførte Hitler en lov som oppløste Riksdagen, noe som førte til at han fikk all makt. Senere når rikspresident Hindenburg døde den 2.august 1934, tok Hitler også hans funksjoner, Hitler ble nå fører, rikskansler og ble øverstkommanderende over hær- sjø- og luftforsvaret. Grunnen til at Hitlers parti vokste så raskt, var fordi Hitler lovet mange bra ting, som utbygging av veier, gi folk arbeid, øke produksjon, bygge opp landet. Dette var noe av det tyskernen ønsket seg mest av alt etter første verdenskrig, når Hitler da kom til makten, og viste at han holdt sine løfter, fikk han tillit av det tyske folk, etter hvert startet de med propaganda over hele landet. Han greide å manipulere hele det tyske folk til å ta hans side.

I filmen “Die Welle” så vi hvordan en klasse lot seg, relativt lett, manipulere av sin lærer, det var ikke meningen fra lærer sin side å gå så langt som det i filmen gjorde. Men for å sammenligne denne filmen med det tyske folket under Hitlers styre vil jeg si at klassen sammenlignes med det tyske folk, lærer kan sammenlignes med Hitler. Læreren var en sterk leder og elevene gjorde akkurat det han sa, uten å nøle. De som tidligere var svake i gruppen, trådde frem og fikk mer sentrale roller, noe vi så tydelig i filmen. Det både læreren og Hitler skapte, var et sterkt samfunn som følte seg like. Alle gikk med like klær, de hadde en hilsen og et navn. Dette var med på å skape et samhold i begge grupper. Folk følte seg mer verdsatt og fikk mer viktige oppgaver, som igjen førte til stolthet og mestrings følelse, når denne følelsen ble for sterk glemte de helt hva de gjorde med omverdenen. Det som også var viktig var å få bort all motstand, i lærerens tilfelle sluttet elevene som ikke likte dette i klassen. I Hitlers tilfelle eliminerte han eller fikk motstandsgruppene til å tie stille, det som ofte ble gjort var å gå etter gruppelederne for å sette et eksempel. Her ser vi altså sammenhengen med hvordan læreren og Hitler gjorde det.

4. Fascismen lever også i dag, ikke i like stor grad som under 2. verdenskrig, men den er fremdeles der. Det er organisasjoner og politiske partier som har utviklet seg med grunnlag i fascisme, vi trenger faktisk ikke gå lenger enn til Sverige der det politiske partiet Sverigedemokratene får uttale seg i politiske debatter, deres viktigeste skyteskive er de svenske muslimene.
26. januar 2011 var det minnemarkering i Oslo, der 5000 stilte opp i et fakkeltog, dette var til minne om Benjamin Hermansen som ble knivstukket og drept av to nynazister for 10 år siden, dette skjedde på Holmlia i Oslo. Fascismen er en svakere grad av nazismen og det er ikke mer en 10 år siden vi hadde nazister i Norge. Etter drapet for 10 år siden er det ikke vært sett noen aktive nazister i Norge. Vi ser at fascismen og nazismen har kommet tilbake i flere tilfeller etter 2. verdenskrig. I fascismens tilfelle har den begynt å utvikle seg på nytt og sette røtter, det blir kanskje feil å si at den utvikler seg på ny, ettersom at den har vært der hele tiden, den bølger mer opp og ned, så vi ser vinklinger på den nå og da.
Et annet eksempel på fascisme er i Italia. I 2009 ble det innført en kontroversiell innvandringslov, den gikk ut på at ulovlig innvandrede skulle betale skyhøye bøter på mellom 5.000 - 10.000 euro. Mange kritiserte dette og sammenlignet det med raseloven som Benito Mussolini innførte på -30 tallet. Hvis vi stiller oss spørsmålet: Er det fascisme i Norge i dag? Med ganske god trygghet kan jeg si at det er det ikke. Når vi ser på all den støtten Marie Amelie har fått i det siste, jeg tror ikke Norge kunne funnet på å innføre en slik lov. Et annet eksempel fra Italia er fra 2008, da Romas borgemester Gianni Allemano uttalte seg slik: “Fascismen var ikke ond, men kompleks. Mange folk ble med i bevegelsen i god tro, og jeg føler ikke for å stemple dem som onde”, jeg mener ikke å si at det er fascisme i Italia pga. dette, men vi kan spørre oss, hva prøvde han å oppnå med en slik uttalelse. Vi kan anta at ikke alle ser på fascismen som noe galt. For å få det på det blanke så mener jeg at fascisme ikke er bra, det er en grunn til at det mange fascisme opptil flere ganger blir sammenlignet med nazisme og at Benito Mussolini ble henrettet for sine handlinger og liket hans ble slepet bak en bil for å fryde det italienske folk.

Konklusjon: Vi ser fascismens ansikt i det store folkehavet også i dag, den blir allikevel mislikt av de fleste og sannsynligheten for at den blusser opp er trolig liten.

Kilder:
http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/
http://www.snl.no/fascisme
http://www.filosofi.no/politikk.html
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2223537.ece
http://www.snl.no/Adolf_Hitler
http://www.snl.no/nynazisme
http://www.snl.no/nasjonalsosialisme
http://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=0550162011012041187882&serviceId=2
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3152254.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2642198.ece

tirsdag 18. januar 2011

Modernisme

Modernisme – ny virkelighet, nytt språk. En tidsperiode fra ca. 1900-1950. Den kan også brukes til å utrykke tekster og sammenhenger innen norskfaget. Modernisme kan også brukes som et paraplybegrep, det vil si at en lang rekke kunstretninger og stilarter kan samles under samme “paraply”. Disse retningene og stilartene var gjeldene i første halvdel av 1900 – tallet. Felles for retningene er at kunstnerne bryter radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst, spesielt med realismens virkelighetsforståelse. Modernismen blir opprørt mot tradisjoner.

Etter hvert utviklet det seg ulike modernistiske retninger: Ekspresjonisme, kubisme, surrealisme, dadaisme, futurisme. De hadde alle et moderne og nyskapende preg over seg, men varierte innad i tekst og fasong. Familiære begreper: modernisme, modernitet og det moderne prosjekt. Modernitet og moderne prosjekt henger mer sammen.

Den nye virkeligheten, samfunnsutviklingene: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Den nye verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Det råder etter hvert en framtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand.

Etter hvert skrives det mer moderne romaner, i disse beskrives den indre tilstand i større grad enn ytre handlinger. Temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende. Kronologien brytes. Det eksperimenteres med fortelleroller og synsvinkelbruk. Stream of consciousness – fortellermåter der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet. James Joyce er eksempel på en forfatter som skrev slik.

Den modernistiske lyrikken forandres og bryter med alle slags etablerte normer for diktning. Etter hvert skriver forfatterne med fri rytme, uten rim, nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet. Språkbruken blir frigjort fra alle regler. Det brukes mer sterke og overraskende bilder.

Når det gjelder modernisme i norsk litteratur ser vi helt klart modernistiske trekk i Sult av Hamsun og i diktene til Obestfelder, men det store gjennombruddet kom først etter 2. V. krig først og fremst innenfor lyrikk. Vi finner også modernistiske trekk i romanene til Vesaas, Borgen og Sandemose. Senere også hos Dag Solstad. I 30- årene skriver Rolf Jacobsen og Class Gill modernistiske dikt.

Etter hvert utvikler modernismen seg i flere retninger. Vi får en retning med navn: Ekspresjonsime denne handler om å formidle sterke indre, ofte angstfylte opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kulturens sinn.

torsdag 9. desember 2010

Nyromantikken
Nyromantikken var en norsk reaksjon på realismen. Perioden var fra ca. 1890 til 1905. Natur og folkeliv blir atter en gang dratt inn i bildet, av den grunn får perioden navnet nyromantikken. Knut Hamsun var en av de mest sentrale personene innenfor denne perioden. Han begynte å skrive artikler og holdt foredrag der han angrep gamle kollegaer, han mente det nå skulle skrives mer psykologiske skildringer og om det moderne individet.

Idéen til Hamsun var at denne perioden skulle ikke bare ta for seg handlingen og fakta, men også det ubeviste sjeleliv, som førte til merkelige handlinger. Man skulle skildre nye typer individer, mer kompliserte individer. Det skulle også gis plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall. Heller ikke moralisere. Noen av verkene Hamsun skrev i denne perioden, som fulgte hans egne idéer var Sult (1890) og Mysterier (1892). Hamsun var også med på en fornyelse av prosadiktningen. Andre viktige personer innenfor denne perioden er Sigbjørn Obstfelder (1866-1900), han var en av de mest originale og nyskapende lyrikerne innenfor denne perioden. Et av hans mest kjente dikt er “Jeg ser”. Vilhelm Krag var også en man som satte sitt bein innenfor nyromantikken, med sitt dikt “Fandango” ble han godt mottatt.

Den mest kjente kunstneren innenfor denne perioden er Edvard Munch, med bilder som “Madonna” 1893-1894 og Skrik er han blitt verdenskjent den dag i dag.

http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php#periodeoversikt
http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/nyromantikken.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Nyromantikken
http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=26984
Panorama