Nyromantikken
Nyromantikken var en norsk reaksjon på realismen. Perioden var fra ca. 1890 til 1905. Natur og folkeliv blir atter en gang dratt inn i bildet, av den grunn får perioden navnet nyromantikken. Knut Hamsun var en av de mest sentrale personene innenfor denne perioden. Han begynte å skrive artikler og holdt foredrag der han angrep gamle kollegaer, han mente det nå skulle skrives mer psykologiske skildringer og om det moderne individet.
Idéen til Hamsun var at denne perioden skulle ikke bare ta for seg handlingen og fakta, men også det ubeviste sjeleliv, som førte til merkelige handlinger. Man skulle skildre nye typer individer, mer kompliserte individer. Det skulle også gis plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall. Heller ikke moralisere. Noen av verkene Hamsun skrev i denne perioden, som fulgte hans egne idéer var Sult (1890) og Mysterier (1892). Hamsun var også med på en fornyelse av prosadiktningen. Andre viktige personer innenfor denne perioden er Sigbjørn Obstfelder (1866-1900), han var en av de mest originale og nyskapende lyrikerne innenfor denne perioden. Et av hans mest kjente dikt er “Jeg ser”. Vilhelm Krag var også en man som satte sitt bein innenfor nyromantikken, med sitt dikt “Fandango” ble han godt mottatt.
Den mest kjente kunstneren innenfor denne perioden er Edvard Munch, med bilder som “Madonna” 1893-1894 og Skrik er han blitt verdenskjent den dag i dag.
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php#periodeoversikt
http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/nyromantikken.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Nyromantikken
http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=26984
Panorama
torsdag 9. desember 2010
tirsdag 7. desember 2010
Tøm teksten s. 80
1. Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes og ideologiens tid fordi da var her nordmennene begynte å diskutere et eget norsk skriftspråk. I 1840-årene prøvde de å samle mest mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på, denne perioden fikk da navnet dokumentasjonenes tid. I 1850 og utover ble det norske skriftspråket satt i live, perioden fikk navnet iverksettingens tid.
2. Grunnen til at det skjedde så mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet var at etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin på mange måter. Det danske språket var ikke lenger bare dansk, men også utenlandsk.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi det passet mest til den norske bokformen. Han ønsket minst mulig fremmed og ønsket blant annet ikke innflytelse fra det danske språket.
5. Både Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende. Begge var inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken (nasjonale motiver), begge var påvirket av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen (demokratiske idealer), begge ville blant annet gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv (sosiale interesser), og begge to var preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for både Aasen og Knudsen var altså at folket fikk et skriftspråk de kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var å skaffe seg nok informasjon for å lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men var avhengig av å få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok, fordi han ønsket at Norge skulle få et eget skriftspråk, ved å lage en ordbok og skaffe grammatikken til dette språket gjorde han det lettere for befolkningen og språket kunne dermed spre seg raskere.
8. Boken Prøver af Landsmaalet i Norge inneholdt et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. blød ble til bløt og bog ble til bok.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Både Aasen og Knutsen ble kalt “purister”, fordi de ønsket å bygge opp et “rent” språk uten ord og uttrykk fra utlandet.
12. Stockholm-møtet i 1869 gikk ut på å diskutere ortografiske forhold ved den språklige skandinavismen.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer ble interessante etter en stund var at Landsmaals-politikken i 1870-, 1880- og 1890-årene ble en trussel for den dannede overklassen. Tidligere så overklassen ingen grunn til at skriftmålet skulle endres, men når Landsmaalet kom på banen, endret de mening fordi det truet dem.
14. Jamstillingsvedtaket gikk ut på at Rigsmaalet og Landsmaalet skulle likestilles, dette vedtaket gjelder også i dag. For eksempel ser vi at NRK sendere en del programmer på nynorsk. Det er pga. dette vedtaket.
15. De fem viktige fasene av utviklingen av et norsk skriftspråk:
• Valg av normgrunnlag.
• Fastsetting av språkregler.
• Offentlig godkjenning av de språklige reglene (normene).
• Gjennomføring av vedtak.
• Utvikling av skriftspråket som bruksspråk.
2. Grunnen til at det skjedde så mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet var at etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin på mange måter. Det danske språket var ikke lenger bare dansk, men også utenlandsk.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi det passet mest til den norske bokformen. Han ønsket minst mulig fremmed og ønsket blant annet ikke innflytelse fra det danske språket.
5. Både Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende. Begge var inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken (nasjonale motiver), begge var påvirket av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen (demokratiske idealer), begge ville blant annet gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv (sosiale interesser), og begge to var preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for både Aasen og Knudsen var altså at folket fikk et skriftspråk de kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var å skaffe seg nok informasjon for å lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men var avhengig av å få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok, fordi han ønsket at Norge skulle få et eget skriftspråk, ved å lage en ordbok og skaffe grammatikken til dette språket gjorde han det lettere for befolkningen og språket kunne dermed spre seg raskere.
8. Boken Prøver af Landsmaalet i Norge inneholdt et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. blød ble til bløt og bog ble til bok.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Både Aasen og Knutsen ble kalt “purister”, fordi de ønsket å bygge opp et “rent” språk uten ord og uttrykk fra utlandet.
12. Stockholm-møtet i 1869 gikk ut på å diskutere ortografiske forhold ved den språklige skandinavismen.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer ble interessante etter en stund var at Landsmaals-politikken i 1870-, 1880- og 1890-årene ble en trussel for den dannede overklassen. Tidligere så overklassen ingen grunn til at skriftmålet skulle endres, men når Landsmaalet kom på banen, endret de mening fordi det truet dem.
14. Jamstillingsvedtaket gikk ut på at Rigsmaalet og Landsmaalet skulle likestilles, dette vedtaket gjelder også i dag. For eksempel ser vi at NRK sendere en del programmer på nynorsk. Det er pga. dette vedtaket.
15. De fem viktige fasene av utviklingen av et norsk skriftspråk:
• Valg av normgrunnlag.
• Fastsetting av språkregler.
• Offentlig godkjenning av de språklige reglene (normene).
• Gjennomføring av vedtak.
• Utvikling av skriftspråket som bruksspråk.
torsdag 28. oktober 2010
Arbeidsoppgaver s.89 Historie
9) Den norske nasjonsbyggingen inneholder at folk ville få frem ting som var mer typisk norsk. Norge fikk sitt eget flagg. Etter hvert begynte Ivar Aasen å samle ord og utrykk så vi fikk vårt eget skriftspråk, slik at vi kunne gå bort fra dansk. Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen skrev dikt og fortellinger, med grunnlag i det norske. Tidemann og Gude malte malerier med norsk natur og folkeliv. Komponisten Edvard Grieg brukte norske folketoner i sin musikk. Dette var noen av faktorene som var med på nasjonsbyggingen.
12) Venstre, Høire, bønder, Konge, Veto, Stortinget, Regjeringen, stort parti, folk fikk makten. 1884, 1869, 1872, Montesquieus, maktfordelingsprinsippet, Søren Jaabæk, Johan Sverdrup, “Motkulturene”, lekmannskr.dom, avholdssaken, målrøysla.
Denne nye statsskikken, parlamentarisme, var indirekte en sterk drakraft for at Norge skulle gå ut av union med Sverige. Med det mener jeg at Norge fikk innført parlamentarisme i 1884. Partiet Venstre vokste sterkt etter dette, Venstre var også partiet som ville gå ut av union med Sverige, Høire ville beholde union med Sverige, de argumenterte med flere ting, men en av deres sterkeste argumenter var at Norge hadde frihandelsavtale med Sverige, såkalt “mellomriksloven”. Høire mistet dette argument i 1895, da Sverige oppløste denne loven. Venstre jobbet sterkt for en unions oppløsning, de følte nasjonalismen krabbe opp over ryggen, noe Høire også etter hvert merket. I 1905 bestemte regjeringen seg, de gikk alle av og ifølge parlamentarismen, så var det kongens jobb å finne en ny regjering, noe han ikke greide ettersom at alle partiene var enige om å ikke gå inn i regjering.
Norge brukte dette som argument for å si at den svenske kongen ikke var en konge for Norge ettersom at han ikke greide å skaffe en ny regjering. Svenske ble sure og var klare til krig, men svenske kongen og arbeiderbevegelsen ville ikke ha krig, så det endte på fredelig vis. Norge gikk ut av union med Sverige 7. juni.
12) Venstre, Høire, bønder, Konge, Veto, Stortinget, Regjeringen, stort parti, folk fikk makten. 1884, 1869, 1872, Montesquieus, maktfordelingsprinsippet, Søren Jaabæk, Johan Sverdrup, “Motkulturene”, lekmannskr.dom, avholdssaken, målrøysla.
Denne nye statsskikken, parlamentarisme, var indirekte en sterk drakraft for at Norge skulle gå ut av union med Sverige. Med det mener jeg at Norge fikk innført parlamentarisme i 1884. Partiet Venstre vokste sterkt etter dette, Venstre var også partiet som ville gå ut av union med Sverige, Høire ville beholde union med Sverige, de argumenterte med flere ting, men en av deres sterkeste argumenter var at Norge hadde frihandelsavtale med Sverige, såkalt “mellomriksloven”. Høire mistet dette argument i 1895, da Sverige oppløste denne loven. Venstre jobbet sterkt for en unions oppløsning, de følte nasjonalismen krabbe opp over ryggen, noe Høire også etter hvert merket. I 1905 bestemte regjeringen seg, de gikk alle av og ifølge parlamentarismen, så var det kongens jobb å finne en ny regjering, noe han ikke greide ettersom at alle partiene var enige om å ikke gå inn i regjering.
Norge brukte dette som argument for å si at den svenske kongen ikke var en konge for Norge ettersom at han ikke greide å skaffe en ny regjering. Svenske ble sure og var klare til krig, men svenske kongen og arbeiderbevegelsen ville ikke ha krig, så det endte på fredelig vis. Norge gikk ut av union med Sverige 7. juni.
fredag 10. september 2010
Den industielle revolusjonen
1)
• Økt befolkning
• Bedre hygiene
• Jern, Kull og Damp
• Utvinning av resurser.
• Mindre dødelighet
• Flere fabrikker > Flere arbeidsplasser
Mennesket begynner å grave opp tre- og steinkull. Økt produksjon av arbeidsutstyr og andre nødvendige ting, laget av jern. De lager dampdrevne maskiner som øker produksjon av veldig mye, for eksempel tekstiler. De lager dampmaskiner av jern, som de bruker til å utvinne steinkull med. Steinkullet bruker de til å fyre i dampmaskinene med. Etter hvert som de utvinner mer steinkull, lager de flere dampmaskiner. Og produksjonen går i været. Noe som igjen fører til at prisen på steinkull går ned. Flere får råd til det. Velstanden i hele samfunnet øker. Dødeligheten går ned. De starter å bruke maskiner til jordbruk, som derfor ikke blir like fysisk krevende lenger, de trenger derfor ikke like mye mat. Med maskinene øker også produksjonen av mat.
Denne brå veksten i befolkning gikk greit fordi, produksjonen av mat også gikk opp sammen med resten av industrien. Førte til arbeidsplasser, folk tjente penger og alle kunne kjøpe mat. Velstanden i hele samfunnet økte.
2) Jeg vet at artiklene på Wikipedia kan være lagt ut av hvem som helst, derfor kan det virke upålitelig. På en annen siden håper og tror jeg at det er noen som styrer denne siden så ikke hva som helst blir lagt ut der. I tillegg til dette stemmer artikkelen fra Wikipedia bra med det som står i læreboka som jeg anser som en veldig pålitelig kilde.
3) SSB har tatt for seg utviklingen på norske rekrutter de siste 150 årene. Til tider hadde den rekord fart, men stagnerte på 1970-tallet. SSB nevner flere årsaker som kan ha vært påvirkende for dette utfallet. De nevner, flere leger, høyere inntekt, BNP per innbygger økte i takt med høyden på folk, bedre helse, bedre boforhold og andre relevante ting som har med livskvaliteten å gjøre.
Ut på 1970-tallet stoppet denne enorme veksten opp. SSB forklarer dette med at Norge hadde “brukt opp” sine positive virkemidler, som at folk tjente mer, kunne spise, holde seg friske og bli tatt hånd om. Mens andre land som passerte norske rekrutter etter 1970, hadde “ubrukte” goder.
• Økt befolkning
• Bedre hygiene
• Jern, Kull og Damp
• Utvinning av resurser.
• Mindre dødelighet
• Flere fabrikker > Flere arbeidsplasser
Mennesket begynner å grave opp tre- og steinkull. Økt produksjon av arbeidsutstyr og andre nødvendige ting, laget av jern. De lager dampdrevne maskiner som øker produksjon av veldig mye, for eksempel tekstiler. De lager dampmaskiner av jern, som de bruker til å utvinne steinkull med. Steinkullet bruker de til å fyre i dampmaskinene med. Etter hvert som de utvinner mer steinkull, lager de flere dampmaskiner. Og produksjonen går i været. Noe som igjen fører til at prisen på steinkull går ned. Flere får råd til det. Velstanden i hele samfunnet øker. Dødeligheten går ned. De starter å bruke maskiner til jordbruk, som derfor ikke blir like fysisk krevende lenger, de trenger derfor ikke like mye mat. Med maskinene øker også produksjonen av mat.
Denne brå veksten i befolkning gikk greit fordi, produksjonen av mat også gikk opp sammen med resten av industrien. Førte til arbeidsplasser, folk tjente penger og alle kunne kjøpe mat. Velstanden i hele samfunnet økte.
2) Jeg vet at artiklene på Wikipedia kan være lagt ut av hvem som helst, derfor kan det virke upålitelig. På en annen siden håper og tror jeg at det er noen som styrer denne siden så ikke hva som helst blir lagt ut der. I tillegg til dette stemmer artikkelen fra Wikipedia bra med det som står i læreboka som jeg anser som en veldig pålitelig kilde.
3) SSB har tatt for seg utviklingen på norske rekrutter de siste 150 årene. Til tider hadde den rekord fart, men stagnerte på 1970-tallet. SSB nevner flere årsaker som kan ha vært påvirkende for dette utfallet. De nevner, flere leger, høyere inntekt, BNP per innbygger økte i takt med høyden på folk, bedre helse, bedre boforhold og andre relevante ting som har med livskvaliteten å gjøre.
Ut på 1970-tallet stoppet denne enorme veksten opp. SSB forklarer dette med at Norge hadde “brukt opp” sine positive virkemidler, som at folk tjente mer, kunne spise, holde seg friske og bli tatt hånd om. Mens andre land som passerte norske rekrutter etter 1970, hadde “ubrukte” goder.
onsdag 1. september 2010
Lekse til 01.09.10
Tøm teksten s. 68
1. Siste halvdel av 1800-tallet kalles “det store hamskiftet” fordi Norge hadde en enorm vekst innen industri og jordbruk. Det sies at Norge gikk fra å være et u-land til å bli et i-land på rekordtid. Norge sto fram med en ny skikkelse i perioden.
2. Forskjellen på liberalismens og sosialismens syn på individets frihet er at: Liberalismen framhever hvert enkelt individs rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle. For sosialistene ble det litt vanskeligere, ettersom at de mente at materielle og økonomiske forhold styrte samfunnsutviklingen. Den enkelte kunne ikke gjøre noe alene.
3. Darwins utviklings lære går ut på at all utvikling var en stadig kamp for tilværelsen. Det sterkeste og smarteste individ var det som kom til å overleve. Denne tankegangen møtte sterk motstand fra de kristne fordi de mente at verden var skapt av Gud og han styrte hva som ville skje med folk.
4. Positivisme er et vitenskapssyn som sier at bare det som kan måles, veies, registreres og som er sansbart er objektivt og sant. Grunnen til at positivisme påvirket litteraturen er at den fikk et slikt enormt gjennomslag, slik at folk begynte å tenke i andre baner. De mente at kunsten og litteraturen også skulle skildres på en slik naturvitenskapelig måte.
1. Siste halvdel av 1800-tallet kalles “det store hamskiftet” fordi Norge hadde en enorm vekst innen industri og jordbruk. Det sies at Norge gikk fra å være et u-land til å bli et i-land på rekordtid. Norge sto fram med en ny skikkelse i perioden.
2. Forskjellen på liberalismens og sosialismens syn på individets frihet er at: Liberalismen framhever hvert enkelt individs rett til selvbestemmelse og like rettigheter for alle. For sosialistene ble det litt vanskeligere, ettersom at de mente at materielle og økonomiske forhold styrte samfunnsutviklingen. Den enkelte kunne ikke gjøre noe alene.
3. Darwins utviklings lære går ut på at all utvikling var en stadig kamp for tilværelsen. Det sterkeste og smarteste individ var det som kom til å overleve. Denne tankegangen møtte sterk motstand fra de kristne fordi de mente at verden var skapt av Gud og han styrte hva som ville skje med folk.
4. Positivisme er et vitenskapssyn som sier at bare det som kan måles, veies, registreres og som er sansbart er objektivt og sant. Grunnen til at positivisme påvirket litteraturen er at den fikk et slikt enormt gjennomslag, slik at folk begynte å tenke i andre baner. De mente at kunsten og litteraturen også skulle skildres på en slik naturvitenskapelig måte.
onsdag 25. august 2010
Voltaire, Rousseau og Montesquieu.
Voltaire var først og fremst opptatt av ytrings- og religionsfrihet. Rousseau var opptatt av demokrati og frihet. Han beskrev også at samfunnet skulle styres av en felles allmennvilje. Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet.
Det disse filosofene legger mest vekt på er at samfunnet skal være med å bestemme og hvert enkel individ skal være frie.
Slik jeg ser det er det Montesquieu og Rousseau som har hatt størst betydning for det samfunnet vi lever i dag. F. eks. Montesquieu med maktfordelingsprinsippet, såkalt tredelingsprinsippet, som går ut på at den utøvende, lovgivende og dømmende makt, skal styre. Rousseau kjempet for demokrati og frihet.
I dag lever mange i frie land, hvor de får lov til å si hva de mener. Mange land er også påvirket av den franske revolusjonen og filosofene fra dens tid.
Abonner på:
Innlegg (Atom)