10. Sigmund Freuds teorier får betydning for forfatternes framstilling av litterære personer. Personene har gjerne en rasjonell og en kontrollerbar side og en irrasjonell og ukontrollerbar side som styres av underbevisstheten. Det ble også større fokus på barnet, siden barndommen former personligheten.
11. Det som skiller 30-tallsromanene fra romanene på tidlig 1900-tallet er at 30-tallsromanene fokuserer mer på enkeltindividet og skriver det som blir kalt psykologiske romaner.
12. En av forfatterne som skrev på 1930-tallet var Sigurd Hoel han skrev “Veien til verdens ende” (1933) og “En dag i oktober” (1931).
13. “Stream of consciousness” (bevissthetsstrømteknikk) er en teknikk utviklet av Virginia Woolf og James Joyce, den går ut på at man skal kunne gjengi inntrykk, assosiasjoner og ideer strømmer gjennom bevisstheten.
14. Virginia Woolf (født 25. januar 1882, død 28. mars 1941) var en engelsk forfatter, litterturkritiker, essayist og feministisk tenker. Hun var en viktig del av Bloomsbury-kretsen i London i mellomkrigstiden. Hos disse kunstnerne var Freud og hans teorier om psykoanalysen viktig. Hun skrev blant annet Mrs. Dalloway (1925) og To the Lighthouse (1927).
15. a. Ordet Kafkas uttrykker angst og fremmedfølelse.
b. Kafkas tekster uttrykker angst og fremmedfølelse.
16. a. Ernest Hermingways still er knapp og nøktern. Han framstilte tekstene sine som scenisk, med mye dialoger…. Også glemte jeg boken på skolen så jeg rakk ikke mer.
mandag 31. januar 2011
søndag 30. januar 2011
Fascisme
1. Det er vanskelig å si noe konkret om kjennetegn ved fascismen som ideologi fordi den ikke er knyttet til noen spesielle verdier, den gir heller ikke utrykk for hvordan den mener samfunnet skal forstås. Den legger sterk vekt på nasjonens betydning som enhet, på et autoritært, førerbasert styre innad og en imperialistisk holdning utad. Med andre ord, alt det som nazismen sto for, bare at nazismen var mer ekstrem. Det som er med disse ideologiene er at de anser demokrati og parlamentarisme som noe negativt, de bygger derfor opp et diktatur i stedet, etter “fører-prinsippet”. Fører-prinsippet går ut på at det skal være en sterk leder som styrer alle under seg. Hvert enkelt individ har ikke noen verdi ifølge slik tankegang, men samlet sett har de stor verdi.
2. Hovedforskjellene på den italienske fascismen og tyske nazismen er som nevnt tidligere at nazismen er en mye mer ekstrem utgave av fascismen. Nazismen er også langt mer rasistisk, dette er et meget relevant punkt, når det er snakk om at fascismen lever i dag. Det som ble en av de avgjørende faktorene for at nazismen ble såpass mye sterkere er Hitler som person, Hitlers sterke personlighet og hans tanker om antisemittisme var avgjørende. Jeg mener at han fikk forholdene ganske godt lagt til rette, med dette mener jeg at den tyske nasjonen ikke var vanskelig å manipulere ettersom at de følte seg såpass tråkket på etter oppgjøret fra første verdenskrig.
3. Hitler kom til makten på lovlig vis. Noe av det som gjorde veien til Hitler litt lettere var at kommunistene og sosialdemokratene brukte mye tid til å kjempe mot hverandre og la liten merke til det voksende nazi partiet NSDAP. 10. april 1932 stilte Hitler til valg som rikspresident, men fikk bare 36,8 % av stemmene. Han ble derfor ikke valgt. Men partiet hans fortsatte å vokse de gikk fra 18,3 % i 1930 til 43,9 % i 1933, i 1933 fikk de støtte av det reaksjonære partiet DNVP, med Hitlers 43,9% og DNVPs 8% hadde de totalt 51,9% og de fikk dermed en flertallsregjering, som gjorde at Hitler kunne få igjennom de forslagene han ville. Så 23. mars 1933 innførte Hitler en lov som oppløste Riksdagen, noe som førte til at han fikk all makt. Senere når rikspresident Hindenburg døde den 2.august 1934, tok Hitler også hans funksjoner, Hitler ble nå fører, rikskansler og ble øverstkommanderende over hær- sjø- og luftforsvaret. Grunnen til at Hitlers parti vokste så raskt, var fordi Hitler lovet mange bra ting, som utbygging av veier, gi folk arbeid, øke produksjon, bygge opp landet. Dette var noe av det tyskernen ønsket seg mest av alt etter første verdenskrig, når Hitler da kom til makten, og viste at han holdt sine løfter, fikk han tillit av det tyske folk, etter hvert startet de med propaganda over hele landet. Han greide å manipulere hele det tyske folk til å ta hans side.
I filmen “Die Welle” så vi hvordan en klasse lot seg, relativt lett, manipulere av sin lærer, det var ikke meningen fra lærer sin side å gå så langt som det i filmen gjorde. Men for å sammenligne denne filmen med det tyske folket under Hitlers styre vil jeg si at klassen sammenlignes med det tyske folk, lærer kan sammenlignes med Hitler. Læreren var en sterk leder og elevene gjorde akkurat det han sa, uten å nøle. De som tidligere var svake i gruppen, trådde frem og fikk mer sentrale roller, noe vi så tydelig i filmen. Det både læreren og Hitler skapte, var et sterkt samfunn som følte seg like. Alle gikk med like klær, de hadde en hilsen og et navn. Dette var med på å skape et samhold i begge grupper. Folk følte seg mer verdsatt og fikk mer viktige oppgaver, som igjen førte til stolthet og mestrings følelse, når denne følelsen ble for sterk glemte de helt hva de gjorde med omverdenen. Det som også var viktig var å få bort all motstand, i lærerens tilfelle sluttet elevene som ikke likte dette i klassen. I Hitlers tilfelle eliminerte han eller fikk motstandsgruppene til å tie stille, det som ofte ble gjort var å gå etter gruppelederne for å sette et eksempel. Her ser vi altså sammenhengen med hvordan læreren og Hitler gjorde det.
4. Fascismen lever også i dag, ikke i like stor grad som under 2. verdenskrig, men den er fremdeles der. Det er organisasjoner og politiske partier som har utviklet seg med grunnlag i fascisme, vi trenger faktisk ikke gå lenger enn til Sverige der det politiske partiet Sverigedemokratene får uttale seg i politiske debatter, deres viktigeste skyteskive er de svenske muslimene.
26. januar 2011 var det minnemarkering i Oslo, der 5000 stilte opp i et fakkeltog, dette var til minne om Benjamin Hermansen som ble knivstukket og drept av to nynazister for 10 år siden, dette skjedde på Holmlia i Oslo. Fascismen er en svakere grad av nazismen og det er ikke mer en 10 år siden vi hadde nazister i Norge. Etter drapet for 10 år siden er det ikke vært sett noen aktive nazister i Norge. Vi ser at fascismen og nazismen har kommet tilbake i flere tilfeller etter 2. verdenskrig. I fascismens tilfelle har den begynt å utvikle seg på nytt og sette røtter, det blir kanskje feil å si at den utvikler seg på ny, ettersom at den har vært der hele tiden, den bølger mer opp og ned, så vi ser vinklinger på den nå og da.
Et annet eksempel på fascisme er i Italia. I 2009 ble det innført en kontroversiell innvandringslov, den gikk ut på at ulovlig innvandrede skulle betale skyhøye bøter på mellom 5.000 - 10.000 euro. Mange kritiserte dette og sammenlignet det med raseloven som Benito Mussolini innførte på -30 tallet. Hvis vi stiller oss spørsmålet: Er det fascisme i Norge i dag? Med ganske god trygghet kan jeg si at det er det ikke. Når vi ser på all den støtten Marie Amelie har fått i det siste, jeg tror ikke Norge kunne funnet på å innføre en slik lov. Et annet eksempel fra Italia er fra 2008, da Romas borgemester Gianni Allemano uttalte seg slik: “Fascismen var ikke ond, men kompleks. Mange folk ble med i bevegelsen i god tro, og jeg føler ikke for å stemple dem som onde”, jeg mener ikke å si at det er fascisme i Italia pga. dette, men vi kan spørre oss, hva prøvde han å oppnå med en slik uttalelse. Vi kan anta at ikke alle ser på fascismen som noe galt. For å få det på det blanke så mener jeg at fascisme ikke er bra, det er en grunn til at det mange fascisme opptil flere ganger blir sammenlignet med nazisme og at Benito Mussolini ble henrettet for sine handlinger og liket hans ble slepet bak en bil for å fryde det italienske folk.
Konklusjon: Vi ser fascismens ansikt i det store folkehavet også i dag, den blir allikevel mislikt av de fleste og sannsynligheten for at den blusser opp er trolig liten.
Kilder:
http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/
http://www.snl.no/fascisme
http://www.filosofi.no/politikk.html
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2223537.ece
http://www.snl.no/Adolf_Hitler
http://www.snl.no/nynazisme
http://www.snl.no/nasjonalsosialisme
http://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=0550162011012041187882&serviceId=2
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3152254.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2642198.ece
2. Hovedforskjellene på den italienske fascismen og tyske nazismen er som nevnt tidligere at nazismen er en mye mer ekstrem utgave av fascismen. Nazismen er også langt mer rasistisk, dette er et meget relevant punkt, når det er snakk om at fascismen lever i dag. Det som ble en av de avgjørende faktorene for at nazismen ble såpass mye sterkere er Hitler som person, Hitlers sterke personlighet og hans tanker om antisemittisme var avgjørende. Jeg mener at han fikk forholdene ganske godt lagt til rette, med dette mener jeg at den tyske nasjonen ikke var vanskelig å manipulere ettersom at de følte seg såpass tråkket på etter oppgjøret fra første verdenskrig.
3. Hitler kom til makten på lovlig vis. Noe av det som gjorde veien til Hitler litt lettere var at kommunistene og sosialdemokratene brukte mye tid til å kjempe mot hverandre og la liten merke til det voksende nazi partiet NSDAP. 10. april 1932 stilte Hitler til valg som rikspresident, men fikk bare 36,8 % av stemmene. Han ble derfor ikke valgt. Men partiet hans fortsatte å vokse de gikk fra 18,3 % i 1930 til 43,9 % i 1933, i 1933 fikk de støtte av det reaksjonære partiet DNVP, med Hitlers 43,9% og DNVPs 8% hadde de totalt 51,9% og de fikk dermed en flertallsregjering, som gjorde at Hitler kunne få igjennom de forslagene han ville. Så 23. mars 1933 innførte Hitler en lov som oppløste Riksdagen, noe som førte til at han fikk all makt. Senere når rikspresident Hindenburg døde den 2.august 1934, tok Hitler også hans funksjoner, Hitler ble nå fører, rikskansler og ble øverstkommanderende over hær- sjø- og luftforsvaret. Grunnen til at Hitlers parti vokste så raskt, var fordi Hitler lovet mange bra ting, som utbygging av veier, gi folk arbeid, øke produksjon, bygge opp landet. Dette var noe av det tyskernen ønsket seg mest av alt etter første verdenskrig, når Hitler da kom til makten, og viste at han holdt sine løfter, fikk han tillit av det tyske folk, etter hvert startet de med propaganda over hele landet. Han greide å manipulere hele det tyske folk til å ta hans side.
I filmen “Die Welle” så vi hvordan en klasse lot seg, relativt lett, manipulere av sin lærer, det var ikke meningen fra lærer sin side å gå så langt som det i filmen gjorde. Men for å sammenligne denne filmen med det tyske folket under Hitlers styre vil jeg si at klassen sammenlignes med det tyske folk, lærer kan sammenlignes med Hitler. Læreren var en sterk leder og elevene gjorde akkurat det han sa, uten å nøle. De som tidligere var svake i gruppen, trådde frem og fikk mer sentrale roller, noe vi så tydelig i filmen. Det både læreren og Hitler skapte, var et sterkt samfunn som følte seg like. Alle gikk med like klær, de hadde en hilsen og et navn. Dette var med på å skape et samhold i begge grupper. Folk følte seg mer verdsatt og fikk mer viktige oppgaver, som igjen førte til stolthet og mestrings følelse, når denne følelsen ble for sterk glemte de helt hva de gjorde med omverdenen. Det som også var viktig var å få bort all motstand, i lærerens tilfelle sluttet elevene som ikke likte dette i klassen. I Hitlers tilfelle eliminerte han eller fikk motstandsgruppene til å tie stille, det som ofte ble gjort var å gå etter gruppelederne for å sette et eksempel. Her ser vi altså sammenhengen med hvordan læreren og Hitler gjorde det.
4. Fascismen lever også i dag, ikke i like stor grad som under 2. verdenskrig, men den er fremdeles der. Det er organisasjoner og politiske partier som har utviklet seg med grunnlag i fascisme, vi trenger faktisk ikke gå lenger enn til Sverige der det politiske partiet Sverigedemokratene får uttale seg i politiske debatter, deres viktigeste skyteskive er de svenske muslimene.
26. januar 2011 var det minnemarkering i Oslo, der 5000 stilte opp i et fakkeltog, dette var til minne om Benjamin Hermansen som ble knivstukket og drept av to nynazister for 10 år siden, dette skjedde på Holmlia i Oslo. Fascismen er en svakere grad av nazismen og det er ikke mer en 10 år siden vi hadde nazister i Norge. Etter drapet for 10 år siden er det ikke vært sett noen aktive nazister i Norge. Vi ser at fascismen og nazismen har kommet tilbake i flere tilfeller etter 2. verdenskrig. I fascismens tilfelle har den begynt å utvikle seg på nytt og sette røtter, det blir kanskje feil å si at den utvikler seg på ny, ettersom at den har vært der hele tiden, den bølger mer opp og ned, så vi ser vinklinger på den nå og da.
Et annet eksempel på fascisme er i Italia. I 2009 ble det innført en kontroversiell innvandringslov, den gikk ut på at ulovlig innvandrede skulle betale skyhøye bøter på mellom 5.000 - 10.000 euro. Mange kritiserte dette og sammenlignet det med raseloven som Benito Mussolini innførte på -30 tallet. Hvis vi stiller oss spørsmålet: Er det fascisme i Norge i dag? Med ganske god trygghet kan jeg si at det er det ikke. Når vi ser på all den støtten Marie Amelie har fått i det siste, jeg tror ikke Norge kunne funnet på å innføre en slik lov. Et annet eksempel fra Italia er fra 2008, da Romas borgemester Gianni Allemano uttalte seg slik: “Fascismen var ikke ond, men kompleks. Mange folk ble med i bevegelsen i god tro, og jeg føler ikke for å stemple dem som onde”, jeg mener ikke å si at det er fascisme i Italia pga. dette, men vi kan spørre oss, hva prøvde han å oppnå med en slik uttalelse. Vi kan anta at ikke alle ser på fascismen som noe galt. For å få det på det blanke så mener jeg at fascisme ikke er bra, det er en grunn til at det mange fascisme opptil flere ganger blir sammenlignet med nazisme og at Benito Mussolini ble henrettet for sine handlinger og liket hans ble slepet bak en bil for å fryde det italienske folk.
Konklusjon: Vi ser fascismens ansikt i det store folkehavet også i dag, den blir allikevel mislikt av de fleste og sannsynligheten for at den blusser opp er trolig liten.
Kilder:
http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/
http://www.snl.no/fascisme
http://www.filosofi.no/politikk.html
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2223537.ece
http://www.snl.no/Adolf_Hitler
http://www.snl.no/nynazisme
http://www.snl.no/nasjonalsosialisme
http://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=0550162011012041187882&serviceId=2
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3152254.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2642198.ece
tirsdag 18. januar 2011
Modernisme
Modernisme – ny virkelighet, nytt språk. En tidsperiode fra ca. 1900-1950. Den kan også brukes til å utrykke tekster og sammenhenger innen norskfaget. Modernisme kan også brukes som et paraplybegrep, det vil si at en lang rekke kunstretninger og stilarter kan samles under samme “paraply”. Disse retningene og stilartene var gjeldene i første halvdel av 1900 – tallet. Felles for retningene er at kunstnerne bryter radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst, spesielt med realismens virkelighetsforståelse. Modernismen blir opprørt mot tradisjoner.
Etter hvert utviklet det seg ulike modernistiske retninger: Ekspresjonisme, kubisme, surrealisme, dadaisme, futurisme. De hadde alle et moderne og nyskapende preg over seg, men varierte innad i tekst og fasong. Familiære begreper: modernisme, modernitet og det moderne prosjekt. Modernitet og moderne prosjekt henger mer sammen.
Den nye virkeligheten, samfunnsutviklingene: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Den nye verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Det råder etter hvert en framtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand.
Etter hvert skrives det mer moderne romaner, i disse beskrives den indre tilstand i større grad enn ytre handlinger. Temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende. Kronologien brytes. Det eksperimenteres med fortelleroller og synsvinkelbruk. Stream of consciousness – fortellermåter der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet. James Joyce er eksempel på en forfatter som skrev slik.
Den modernistiske lyrikken forandres og bryter med alle slags etablerte normer for diktning. Etter hvert skriver forfatterne med fri rytme, uten rim, nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet. Språkbruken blir frigjort fra alle regler. Det brukes mer sterke og overraskende bilder.
Når det gjelder modernisme i norsk litteratur ser vi helt klart modernistiske trekk i Sult av Hamsun og i diktene til Obestfelder, men det store gjennombruddet kom først etter 2. V. krig først og fremst innenfor lyrikk. Vi finner også modernistiske trekk i romanene til Vesaas, Borgen og Sandemose. Senere også hos Dag Solstad. I 30- årene skriver Rolf Jacobsen og Class Gill modernistiske dikt.
Etter hvert utvikler modernismen seg i flere retninger. Vi får en retning med navn: Ekspresjonsime denne handler om å formidle sterke indre, ofte angstfylte opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kulturens sinn.
Etter hvert utviklet det seg ulike modernistiske retninger: Ekspresjonisme, kubisme, surrealisme, dadaisme, futurisme. De hadde alle et moderne og nyskapende preg over seg, men varierte innad i tekst og fasong. Familiære begreper: modernisme, modernitet og det moderne prosjekt. Modernitet og moderne prosjekt henger mer sammen.
Den nye virkeligheten, samfunnsutviklingene: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Den nye verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Det råder etter hvert en framtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand.
Etter hvert skrives det mer moderne romaner, i disse beskrives den indre tilstand i større grad enn ytre handlinger. Temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende. Kronologien brytes. Det eksperimenteres med fortelleroller og synsvinkelbruk. Stream of consciousness – fortellermåter der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet. James Joyce er eksempel på en forfatter som skrev slik.
Den modernistiske lyrikken forandres og bryter med alle slags etablerte normer for diktning. Etter hvert skriver forfatterne med fri rytme, uten rim, nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet. Språkbruken blir frigjort fra alle regler. Det brukes mer sterke og overraskende bilder.
Når det gjelder modernisme i norsk litteratur ser vi helt klart modernistiske trekk i Sult av Hamsun og i diktene til Obestfelder, men det store gjennombruddet kom først etter 2. V. krig først og fremst innenfor lyrikk. Vi finner også modernistiske trekk i romanene til Vesaas, Borgen og Sandemose. Senere også hos Dag Solstad. I 30- årene skriver Rolf Jacobsen og Class Gill modernistiske dikt.
Etter hvert utvikler modernismen seg i flere retninger. Vi får en retning med navn: Ekspresjonsime denne handler om å formidle sterke indre, ofte angstfylte opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kulturens sinn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)