søndag 30. januar 2011

Fascisme

1. Det er vanskelig å si noe konkret om kjennetegn ved fascismen som ideologi fordi den ikke er knyttet til noen spesielle verdier, den gir heller ikke utrykk for hvordan den mener samfunnet skal forstås. Den legger sterk vekt på nasjonens betydning som enhet, på et autoritært, førerbasert styre innad og en imperialistisk holdning utad. Med andre ord, alt det som nazismen sto for, bare at nazismen var mer ekstrem. Det som er med disse ideologiene er at de anser demokrati og parlamentarisme som noe negativt, de bygger derfor opp et diktatur i stedet, etter “fører-prinsippet”. Fører-prinsippet går ut på at det skal være en sterk leder som styrer alle under seg. Hvert enkelt individ har ikke noen verdi ifølge slik tankegang, men samlet sett har de stor verdi.

2. Hovedforskjellene på den italienske fascismen og tyske nazismen er som nevnt tidligere at nazismen er en mye mer ekstrem utgave av fascismen. Nazismen er også langt mer rasistisk, dette er et meget relevant punkt, når det er snakk om at fascismen lever i dag. Det som ble en av de avgjørende faktorene for at nazismen ble såpass mye sterkere er Hitler som person, Hitlers sterke personlighet og hans tanker om antisemittisme var avgjørende. Jeg mener at han fikk forholdene ganske godt lagt til rette, med dette mener jeg at den tyske nasjonen ikke var vanskelig å manipulere ettersom at de følte seg såpass tråkket på etter oppgjøret fra første verdenskrig.


3. Hitler kom til makten på lovlig vis. Noe av det som gjorde veien til Hitler litt lettere var at kommunistene og sosialdemokratene brukte mye tid til å kjempe mot hverandre og la liten merke til det voksende nazi partiet NSDAP. 10. april 1932 stilte Hitler til valg som rikspresident, men fikk bare 36,8 % av stemmene. Han ble derfor ikke valgt. Men partiet hans fortsatte å vokse de gikk fra 18,3 % i 1930 til 43,9 % i 1933, i 1933 fikk de støtte av det reaksjonære partiet DNVP, med Hitlers 43,9% og DNVPs 8% hadde de totalt 51,9% og de fikk dermed en flertallsregjering, som gjorde at Hitler kunne få igjennom de forslagene han ville. Så 23. mars 1933 innførte Hitler en lov som oppløste Riksdagen, noe som førte til at han fikk all makt. Senere når rikspresident Hindenburg døde den 2.august 1934, tok Hitler også hans funksjoner, Hitler ble nå fører, rikskansler og ble øverstkommanderende over hær- sjø- og luftforsvaret. Grunnen til at Hitlers parti vokste så raskt, var fordi Hitler lovet mange bra ting, som utbygging av veier, gi folk arbeid, øke produksjon, bygge opp landet. Dette var noe av det tyskernen ønsket seg mest av alt etter første verdenskrig, når Hitler da kom til makten, og viste at han holdt sine løfter, fikk han tillit av det tyske folk, etter hvert startet de med propaganda over hele landet. Han greide å manipulere hele det tyske folk til å ta hans side.

I filmen “Die Welle” så vi hvordan en klasse lot seg, relativt lett, manipulere av sin lærer, det var ikke meningen fra lærer sin side å gå så langt som det i filmen gjorde. Men for å sammenligne denne filmen med det tyske folket under Hitlers styre vil jeg si at klassen sammenlignes med det tyske folk, lærer kan sammenlignes med Hitler. Læreren var en sterk leder og elevene gjorde akkurat det han sa, uten å nøle. De som tidligere var svake i gruppen, trådde frem og fikk mer sentrale roller, noe vi så tydelig i filmen. Det både læreren og Hitler skapte, var et sterkt samfunn som følte seg like. Alle gikk med like klær, de hadde en hilsen og et navn. Dette var med på å skape et samhold i begge grupper. Folk følte seg mer verdsatt og fikk mer viktige oppgaver, som igjen førte til stolthet og mestrings følelse, når denne følelsen ble for sterk glemte de helt hva de gjorde med omverdenen. Det som også var viktig var å få bort all motstand, i lærerens tilfelle sluttet elevene som ikke likte dette i klassen. I Hitlers tilfelle eliminerte han eller fikk motstandsgruppene til å tie stille, det som ofte ble gjort var å gå etter gruppelederne for å sette et eksempel. Her ser vi altså sammenhengen med hvordan læreren og Hitler gjorde det.

4. Fascismen lever også i dag, ikke i like stor grad som under 2. verdenskrig, men den er fremdeles der. Det er organisasjoner og politiske partier som har utviklet seg med grunnlag i fascisme, vi trenger faktisk ikke gå lenger enn til Sverige der det politiske partiet Sverigedemokratene får uttale seg i politiske debatter, deres viktigeste skyteskive er de svenske muslimene.
26. januar 2011 var det minnemarkering i Oslo, der 5000 stilte opp i et fakkeltog, dette var til minne om Benjamin Hermansen som ble knivstukket og drept av to nynazister for 10 år siden, dette skjedde på Holmlia i Oslo. Fascismen er en svakere grad av nazismen og det er ikke mer en 10 år siden vi hadde nazister i Norge. Etter drapet for 10 år siden er det ikke vært sett noen aktive nazister i Norge. Vi ser at fascismen og nazismen har kommet tilbake i flere tilfeller etter 2. verdenskrig. I fascismens tilfelle har den begynt å utvikle seg på nytt og sette røtter, det blir kanskje feil å si at den utvikler seg på ny, ettersom at den har vært der hele tiden, den bølger mer opp og ned, så vi ser vinklinger på den nå og da.
Et annet eksempel på fascisme er i Italia. I 2009 ble det innført en kontroversiell innvandringslov, den gikk ut på at ulovlig innvandrede skulle betale skyhøye bøter på mellom 5.000 - 10.000 euro. Mange kritiserte dette og sammenlignet det med raseloven som Benito Mussolini innførte på -30 tallet. Hvis vi stiller oss spørsmålet: Er det fascisme i Norge i dag? Med ganske god trygghet kan jeg si at det er det ikke. Når vi ser på all den støtten Marie Amelie har fått i det siste, jeg tror ikke Norge kunne funnet på å innføre en slik lov. Et annet eksempel fra Italia er fra 2008, da Romas borgemester Gianni Allemano uttalte seg slik: “Fascismen var ikke ond, men kompleks. Mange folk ble med i bevegelsen i god tro, og jeg føler ikke for å stemple dem som onde”, jeg mener ikke å si at det er fascisme i Italia pga. dette, men vi kan spørre oss, hva prøvde han å oppnå med en slik uttalelse. Vi kan anta at ikke alle ser på fascismen som noe galt. For å få det på det blanke så mener jeg at fascisme ikke er bra, det er en grunn til at det mange fascisme opptil flere ganger blir sammenlignet med nazisme og at Benito Mussolini ble henrettet for sine handlinger og liket hans ble slepet bak en bil for å fryde det italienske folk.

Konklusjon: Vi ser fascismens ansikt i det store folkehavet også i dag, den blir allikevel mislikt av de fleste og sannsynligheten for at den blusser opp er trolig liten.

Kilder:
http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/
http://www.snl.no/fascisme
http://www.filosofi.no/politikk.html
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2223537.ece
http://www.snl.no/Adolf_Hitler
http://www.snl.no/nynazisme
http://www.snl.no/nasjonalsosialisme
http://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=0550162011012041187882&serviceId=2
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3152254.ece
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2642198.ece

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar