Modernisme

Modernisme – ny virkelighet, nytt språk. En tidsperiode fra ca. 1900-1950. Den kan også brukes til å utrykke tekster og sammenhenger innen norskfaget. Modernisme kan også brukes som et paraplybegrep, det vil si at en lang rekke kunstretninger og stilarter kan samles under samme “paraply”. Disse retningene og stilartene var gjeldene i første halvdel av 1900 – tallet. Felles for retningene er at kunstnerne bryter radikalt med tidligere tiders normer og former for kunst, spesielt med realismens virkelighetsforståelse. Modernismen blir opprørt mot tradisjoner.

Etter hvert utviklet det seg ulike modernistiske retninger: Ekspresjonisme, kubisme, surrealisme, dadaisme, futurisme. De hadde alle et moderne og nyskapende preg over seg, men varierte innad i tekst og fasong. Familiære begreper: modernisme, modernitet og det moderne prosjekt. Modernitet og moderne prosjekt henger mer sammen.

Den nye virkeligheten, samfunnsutviklingene: verdenskriger, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel og kald krig. Den nye verden oppleves som kaotisk og uforståelig. Det råder etter hvert en framtidspessimisme og eksistensiell krisetilstand.

Etter hvert skrives det mer moderne romaner, i disse beskrives den indre tilstand i større grad enn ytre handlinger. Temaer som fremmedgjøring og identitetsproblemer blir dominerende. Kronologien brytes. Det eksperimenteres med fortelleroller og synsvinkelbruk. Stream of consciousness – fortellermåter der usammenhengende tanker, innfall og assosiasjoner strømmer gjennom romanfigurenes bevissthet. James Joyce er eksempel på en forfatter som skrev slik.

Den modernistiske lyrikken forandres og bryter med alle slags etablerte normer for diktning. Etter hvert skriver forfatterne med fri rytme, uten rim, nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet. Språkbruken blir frigjort fra alle regler. Det brukes mer sterke og overraskende bilder.

Når det gjelder modernisme i norsk litteratur ser vi helt klart modernistiske trekk i Sult av Hamsun og i diktene til Obestfelder, men det store gjennombruddet kom først etter 2. V. krig først og fremst innenfor lyrikk. Vi finner også modernistiske trekk i romanene til Vesaas, Borgen og Sandemose. Senere også hos Dag Solstad. I 30- årene skriver Rolf Jacobsen og Class Gill modernistiske dikt.

Etter hvert utvikler modernismen seg i flere retninger. Vi får en retning med navn: Ekspresjonsime denne handler om å formidle sterke indre, ofte angstfylte opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kulturens sinn.