I denne oppgaven skal vi drøfte påstanden om omtalen av andre verdenskrig bør kuttes kraftig ned i skolens undervisning.
I dagens samfunn er verden mye mer globalisert og vi har et mye mer internasjonalt syn på verden. I dag blir ofte første verdenskrig, mellomkrigstiden, andre verdenskrig og den kalde krigen satt i sammenheng. Undervisning om andre verdenskrig kan bidra til å skape både positive og negative holdninger.
Vi mener at spørsmålet er hvor mye krigshistorie det skal være rom for i historieundervisningen. På ungdomsskolen er mye av undervisningen om andre verdenskrig veldig faktabasert, på videregående begynner man å gå mye mer i dybden og ser på årsaker til at krigen startet og konsekvenser av krigen. 10 % av lærerboka på videregående har et kapittel som heter “Andre verdenskrig”, samtidig er det omtrent 40 % av boka som omhandler temaer rundt krigen.
Argumenter for å kutte ned på undervisningen av andre verdenskrig er at vi bør lære mer om det som skjer i dagens samfunn, enn å bruke store deler av undervisningen på tidligere kriger. Vi bør heller fokusere på kriger og konflikter i dag. Dersom man hadde fulgt media i dag hadde man lært om dagsaktuelle hendelser i samfunnet. Et eksempel på dette er konflikten i Libya med diktatoren Muammar Muhammad al-Gaddafi. Folket i landet kjemper for demokrati, mens diktatoren ikke vil gå av. Når vi ser en slik situasjon kan vi tenke oss at diktatoren selv har fått flere av sine ideer fra tidligere diktatorer og ledere.
Historieundervisningen kan som sagt bidra på positive måter ved at man får en dypere forståelse for menneskers tanker, handlinger og liv i ulike kulturer og tidsepoker. Ved å lære om andre verdenskrig kan man få en økt forståelse om sin egen samtid og lære av feil som har blitt gjort.
I dag lærer vi om forskjellige ideologier. Vi blir likevel farget av vårt eget samfunn, og lærer at visse ideologier ikke stemmer med for eksempel menneskerettighetene. Mange politikere i Kina mislikte at Liu Xiaobo fikk nobels fredspris i 2010. Kina er et diktatur og grunnideologien i landet er kommunistisk. Liu Xiaobo er en sterk talsmann for at grunnleggende menneskerettigheter også skal gjelde i Kina, og i 2009 ble han dømt til elleve års fengsel og to års tap av politiske rettigheter for “oppfordring til undergraving av statens makt”.
Tiltak vi har gjort i dagens samfunn for å motarbeide nazisme blant unge er å arrangere Polenturer, som har vært en del av undervisningsopplegget. Noen elever reiser med hvite busser for å besøke konsentrasjonsleirer og se hvordan det var med deres egne øyne. Forhåpentligvis skaper dette holdninger blant unge og man lærer at krig er galt. Tiltaket er ikke like lett å få til.
Vi mener at det er viktig å ha med historie i undervisningen fordi vi ser hva som har skjedd og hvor det har skjedd, og hvordan mennesker og land har oppført seg før i tiden. I følge læreplanen skal historiefaget bidra til å øke forståelsen for sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid. Dermed kan vi i dag lære av andres erfaringer og skape holdninger og trekke oss bort ifra negative ideologier, som for eksempel nazisme. (fascisme og kommunisme. )
