Nyromantikken
Nyromantikken var en norsk reaksjon på realismen. Perioden var fra ca. 1890 til 1905. Natur og folkeliv blir atter en gang dratt inn i bildet, av den grunn får perioden navnet nyromantikken. Knut Hamsun var en av de mest sentrale personene innenfor denne perioden. Han begynte å skrive artikler og holdt foredrag der han angrep gamle kollegaer, han mente det nå skulle skrives mer psykologiske skildringer og om det moderne individet.
Idéen til Hamsun var at denne perioden skulle ikke bare ta for seg handlingen og fakta, men også det ubeviste sjeleliv, som førte til merkelige handlinger. Man skulle skildre nye typer individer, mer kompliserte individer. Det skulle også gis plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall. Heller ikke moralisere. Noen av verkene Hamsun skrev i denne perioden, som fulgte hans egne idéer var Sult (1890) og Mysterier (1892). Hamsun var også med på en fornyelse av prosadiktningen. Andre viktige personer innenfor denne perioden er Sigbjørn Obstfelder (1866-1900), han var en av de mest originale og nyskapende lyrikerne innenfor denne perioden. Et av hans mest kjente dikt er “Jeg ser”. Vilhelm Krag var også en man som satte sitt bein innenfor nyromantikken, med sitt dikt “Fandango” ble han godt mottatt.
Den mest kjente kunstneren innenfor denne perioden er Edvard Munch, med bilder som “Madonna” 1893-1894 og Skrik er han blitt verdenskjent den dag i dag.
http://www.vgskole.no/teachers/norsk/litteratur/1850_1900/nyromantikken.php#periodeoversikt
http://www.dagbladet.no/litteratur/lyrikkhistorie/nyromantikken.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Nyromantikken
http://biblioteksvar.no/arkiv/viewdialog.php?id=26984
Panorama
torsdag 9. desember 2010
tirsdag 7. desember 2010
Tøm teksten s. 80
1. Vi kaller 1830-årene for språkprogrammenes, ideenes og ideologiens tid fordi da var her nordmennene begynte å diskutere et eget norsk skriftspråk. I 1840-årene prøvde de å samle mest mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på, denne perioden fikk da navnet dokumentasjonenes tid. I 1850 og utover ble det norske skriftspråket satt i live, perioden fikk navnet iverksettingens tid.
2. Grunnen til at det skjedde så mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet var at etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin på mange måter. Det danske språket var ikke lenger bare dansk, men også utenlandsk.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi det passet mest til den norske bokformen. Han ønsket minst mulig fremmed og ønsket blant annet ikke innflytelse fra det danske språket.
5. Både Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende. Begge var inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken (nasjonale motiver), begge var påvirket av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen (demokratiske idealer), begge ville blant annet gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv (sosiale interesser), og begge to var preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for både Aasen og Knudsen var altså at folket fikk et skriftspråk de kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var å skaffe seg nok informasjon for å lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men var avhengig av å få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok, fordi han ønsket at Norge skulle få et eget skriftspråk, ved å lage en ordbok og skaffe grammatikken til dette språket gjorde han det lettere for befolkningen og språket kunne dermed spre seg raskere.
8. Boken Prøver af Landsmaalet i Norge inneholdt et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. blød ble til bløt og bog ble til bok.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Både Aasen og Knutsen ble kalt “purister”, fordi de ønsket å bygge opp et “rent” språk uten ord og uttrykk fra utlandet.
12. Stockholm-møtet i 1869 gikk ut på å diskutere ortografiske forhold ved den språklige skandinavismen.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer ble interessante etter en stund var at Landsmaals-politikken i 1870-, 1880- og 1890-årene ble en trussel for den dannede overklassen. Tidligere så overklassen ingen grunn til at skriftmålet skulle endres, men når Landsmaalet kom på banen, endret de mening fordi det truet dem.
14. Jamstillingsvedtaket gikk ut på at Rigsmaalet og Landsmaalet skulle likestilles, dette vedtaket gjelder også i dag. For eksempel ser vi at NRK sendere en del programmer på nynorsk. Det er pga. dette vedtaket.
15. De fem viktige fasene av utviklingen av et norsk skriftspråk:
• Valg av normgrunnlag.
• Fastsetting av språkregler.
• Offentlig godkjenning av de språklige reglene (normene).
• Gjennomføring av vedtak.
• Utvikling av skriftspråket som bruksspråk.
2. Grunnen til at det skjedde så mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet var at etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin på mange måter. Det danske språket var ikke lenger bare dansk, men også utenlandsk.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhengen mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi det passet mest til den norske bokformen. Han ønsket minst mulig fremmed og ønsket blant annet ikke innflytelse fra det danske språket.
5. Både Aasens og Knudsens motiv for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende. Begge var inspirert av unionsoppløsningen og ideene fra romantikken (nasjonale motiver), begge var påvirket av den amerikanske selvstendighetserklæringen og den franske revolusjonen (demokratiske idealer), begge ville blant annet gi bøndene mer innflytelse i politikk og samfunnsliv (sosiale interesser), og begge to var preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden. Det viktigste for både Aasen og Knudsen var altså at folket fikk et skriftspråk de kjenne seg hjemme i, og bruke til å uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var å skaffe seg nok informasjon for å lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, men var avhengig av å få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene.
7. Det var viktig for Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok, fordi han ønsket at Norge skulle få et eget skriftspråk, ved å lage en ordbok og skaffe grammatikken til dette språket gjorde han det lettere for befolkningen og språket kunne dermed spre seg raskere.
8. Boken Prøver af Landsmaalet i Norge inneholdt et forslag til hvordan et eget norsk skriftspråk burde se ut.
9. Knudsens arbeid kalles fornorskingslinjen fordi han bygde et språk ut ifra det danske og fornorsket det. Han byttet ut de bløte konsonantene med de harde. F. eks. blød ble til bløt og bog ble til bok.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Både Aasen og Knutsen ble kalt “purister”, fordi de ønsket å bygge opp et “rent” språk uten ord og uttrykk fra utlandet.
12. Stockholm-møtet i 1869 gikk ut på å diskutere ortografiske forhold ved den språklige skandinavismen.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer ble interessante etter en stund var at Landsmaals-politikken i 1870-, 1880- og 1890-årene ble en trussel for den dannede overklassen. Tidligere så overklassen ingen grunn til at skriftmålet skulle endres, men når Landsmaalet kom på banen, endret de mening fordi det truet dem.
14. Jamstillingsvedtaket gikk ut på at Rigsmaalet og Landsmaalet skulle likestilles, dette vedtaket gjelder også i dag. For eksempel ser vi at NRK sendere en del programmer på nynorsk. Det er pga. dette vedtaket.
15. De fem viktige fasene av utviklingen av et norsk skriftspråk:
• Valg av normgrunnlag.
• Fastsetting av språkregler.
• Offentlig godkjenning av de språklige reglene (normene).
• Gjennomføring av vedtak.
• Utvikling av skriftspråket som bruksspråk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)